OPPSLAGSVERK:  
0-9 A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
FORSIDEN NYHETENE ENERGITEMA DRIVSTOFF ENERGIKONVERTERE OM ENERGILINK KONTAKT OSS
EnergiLink Alt om energi på en arena
ENERGIKONVERTERE
Energikonverter
  
= 3,600   
Konvertering Råolje
  
= 0,136   
Konvertering Naturgass
  
= 0,770   
Konvertering LPG
  
= 1,844   
ENERGIKALKULATORER
Energikalkulator
Tilsvarer: 91,00 kWh
Energipris-kalkulator
 à kr.
Pris pr. kWh: 120,88 øre
Kraftkalkulator
El-effekt:  MW x  Timer/år
Produserer: 365 GWh/år
MILJØKALKULATORER
CO2-kalkulator
Ved forbrenning genereres:
23,00 kilo CO2
Klimakalkulator
Utslipp ved forbrenning:
280 gram CO2 / kWh
Drivstoffkalkulator
Drivstoff: 
Forbruk: pr. mil (10 km)
Utslipp: 184 gram CO2 / km
© Copyright: Alle energikonvertere og -kalkulatorer er lisensierte og opphavsrettslig beskyttede produkter fra EnergiLink - TU.no.
Mer om lisensiering; les HER.
EnergiLink publiseres av:
Teknisk Ukeblad Media AS

Redaktør og ansvarlig utgiver: Tormod Haugstad

Webdesign & cms: InCreo
© Teknisk Ukeblad Media AS 2008.
DEN EVIGE ILD
uttrykk som blir benyttet om oldtidens brennende ildkilder, ofte gasslekkasjer som ble antent. D. var en del av de religiøse ritualerne, som offerild i templer og offerplasser, og ble dyrket av de urkristene, tilhengerne av Zarathustras lære (ca. 900-800 f.Kr).
 
BILDET: Ildtempler var hellige steder der de urkristene for om lag 2800 år siden dyrket ildmytene. Bildet viser et ildtempel fra Baku. (Foto: BP). 
 
HISTORIE OG MYTER: I følge legenden tilhørte de tre vise menn som ved Jesus fødsel bar frem gull, røkelse og myrra, en religiøs sekt som dyrket den evige ilden, zarathustrismen. I Persia og andre deler av Midtøsten ble tilhengerne av denne ilddyrkersekten kalt zarathustrikere eller zoroastere, etter grunnleggeren av trosretningen, Zarathustra.
 
TEMPLET I BAKU: Ildtemplene ble ofte kalt zoroastere, og blant de mest kjente var Ateshgyakhtemplet i Baku. Dit søkte pilegrimer fra hele Midtøsten og India når livet nærmet seg slutten, for å la seg kremere over den evige ilden fra naturgassen som lekket opp fra jorden.
 
APOLLONS PUST: Blant de nedtegnelsene om gass og gasskilder som finnes fra antikkens Europa og Midtøsten, er det få antydninger om at fantes eller ble gjort noe forsøk på å gjøre noen praktisk nytte av energien fra gasskildene. Selv om naturgass som fenomen trolig var godt kjent, betraktet selv fremskredne kulturer som den greske og den romerske ilden fra gasskildene som noe hellig, nærmest forbeholdt gudene. I antikken ble fenomenet omtalt som «Apollons pust».
 
VESTALINNENE: I Roma ble den evige ilden i Vestatemplet i Forum Romanum først og fremst dyrket for det mytologien hadde gitt gudinnen i status, selve symbolet på urilden. Derfor bar også Vestadyrkelsen mer preg av noe upersonlig og kjønnsnøytralt, selv om gudinnen beskrives som kvinneskikkelse og datter av Kronos og Rea. Også vestalinnene, det kvinnelige presteskapet som administrerte templet og risikerte å bli begravet levende dersom den evige ilden gikk ut, var mer opptatt av sin religiøse og juridiske rolle i Romerriket, enn av ildens muligheter. Den evige ilden i Forum Romanum, de første par hundre årene trygt plassert over en naturgasskilde, fikk brenne i fred, som ett blant mange av den tids uforklarlige undere som var med på å opprettholde mytene om keisermakten og bestående samfunnsorden.