|
|
|
|
|
FORSIDEN
NYHETENE
ENERGITEMA
DRIVSTOFF
ENERGIKONVERTERE
OM ENERGILINK
KONTAKT OSS
|
|
ENERGIKONVERTERE
ENERGIKALKULATORER
MILJØKALKULATORER
|
Utslipp ved forbrenning:
280
gram CO2 / kWh
|
© Copyright: Alle energikonvertere og -kalkulatorer er lisensierte og opphavsrettslig beskyttede produkter fra EnergiLink - TU.no.
Mer om lisensiering; les HER.
|
HYDROGENØKONOMIEN
et begrep som ble lansert i begynnelsen av 1970-årene under oljekrisen i 1973/-74. HØ innebærer kort fortalt en gjennomgripende endring av energipraksis, eller omfattende avkarbonisering, der fossile energikilder som kull, olje og gass fases ut til fordel for en hydrogenbasert energiproduksjon og bred anvendelse av hydrogen til varme- og kraftproduksjon og drivstoff i kjøretøyer.
ILLUSTRASJONEN: I Hydrogenøkonomien står produksjonen av hydrogen fra naturgass sentralt, og krever håndtering og deponering av karbon. Avkarbonisering av naturgass er en energikrevende prosess. (Ill. StatoilHydro forskningssenter).
HYDROGEN; er et kjemisk grunnstoff (H), og IKKE en energikilde, men en energibærer. Hydrogen er en av bestanddelene i luft, og som reagerer lett med andre kjemiske forbindelser, blant annet vann (H2O), metan/naturgass (CH4) og andre hydrokarbonforbindelser som etan, propan og butan.
• Hydrogen fremstilles industrielt gjennom spalting av vann ved hjelp av elektrisistet (vannelektrolyse), ved hjelp av sollys (fotolyse) eller ved spesielt høye temperaturer (termolyse).
• I løpet av de siste årene har også en spaltingsteknologi som skiller karbon og hydrogen fra hverandre i en reformer med basis i naturgass, blitt aktuell. Metoden som har fått navnet Carbon- Black, er blitt drevet på forsøksbasis flere steder, blant annet i Cananda og i Sverige.
HISTORIE: Hydrogen ble første gang påvist av den britiske vitenskapsmannen Henry Cavendish i 1766. H. ble tidlig brukt som drivstoff i motorkjøretøyer, men raskt uaktuelt etter hvert som bensin- og dieseldrevne kjøretøyer overtok markedet. Har siden 1960-tallet blitt brukt som drivstoff i romfartøyer.
• PRODUKSJON: Hydrogen finnes i ubegrensete mengder i atmosfæren, men må fremstilles/omformes til energikilde gjennom ulike prosesser. I Norge produseres H. ved Norsk Hydro Electrolysers, Rjukan, Telemark.
• På verdensbasis produseres det årlig om lag 500 milliarder kubikkmeter, hvorav 50 prosent brukes i fremstillingen av kunstgjødsel, 37 prosent i olje- og gassindustrien, åtte prosent til metanolproduksjon og fire prosent i ulike industrielle prosesser i kjemi-, metall- og næringsmiddelindustrien. Bare om lag en (1) prosent brukes til energiformål, hovedsakelig i romfartvirksomhet.
ENERGITETTHET; er en måleenhet for mengde energi i forhold til volum. Hydrogengass (H2) har svært lav energitetthet (0,003 kWh per liter), mens f.eks. flaskegass i form av flytende petroleumsgass (LPG, propanbutan) har høy energitetthet (12,9 kWh per kilo flytende gass). Naturgass i gassform ved atmosfærisk trykk har en relativt høy energitetthet (10,9 kWh per kubikkmeter).
FLYTENDE HYDROGEN: Gjøres hydrogengassen flytende til LH2 (liquiefied hydrogen gas ved minus 254 grader C) økes energitettheten til 2,4 kWh per liter med en tetthet på bare 0,07, men til hele 33,3 kWh per kilo.
KOMPRIMERT HYDROGEN; på eng. compressed hydrogen gas (CHG), er hydrogengass som er komprimert til 200 bars trykk (se også CNG), med en energitetthet på 0,5 kWh per liter gass.
|
|
|
|