eg. Statkraft AS, statseid kraftselskap og Norges største produsent av vannkraft, og med formål å planlegge, oppføre og drive energianlegg, kjøpe og selge energi. S. er operativt i Norge og i utlandet, og eies av den norske stat (100 prosent) og ble først etablert som statsforetak i 1992. I 2002 ble eierskapet overført fra Olje- og energidepartementet til Nærings- og handels-departementet. I 2004 skiftet S. selskapsform fra SF (statsforetak) til AS (aksjeselskap).

 

BILDET: Statkraft AS er Norges største produsent av vannkraft med en midlere årsproduksjon på 42 TWh. Kraftproduksjonen foregår blant annet fra Svartisen kraftverk i Nordland. (Foto: Statkraft). 

 

• Konsernets satsningsområder og er delt inn i sektorene; Strategisk forretningsutvikling, Marked, Produksjon, Teknologi, Internasjonal, Kommunikasjon, Organisasjon, Økonomi og Finans. Konsernsjef Bård Mikkelsen er S. øverste leder, mens Arvid Grundekjøn er styreleder.

 

• Statkraft eier helt eller delvis 91 kraftstasjoner, og har driftsansvar for 55 av dem, mens 36 drives av andre. Totalt har S. eierskap til 42 TWh som er rundt 35 prosent av landets kraftproduksjon, og disponerer om lag 40 prosent av vannmagasinkapasiteten. Statkraftkonsernet er Nordens tredje største kraftprodusent og nest største produsent av fornybar energi i Europa. Konsernet har drøyt 2000 ansatte (i 2007), inklusive selskapene Skagerak Energi og Trondheim Energi.

 

Resultatregnskap mill. NOK:	2007	2006	2005	2004	2003
Brutto driftsinntekter	17 619	16 225	15 021	10 842	11 425
Driftsresultat	7 981	9 952	8 375	5 377	5 647
Resultat etter skatt	7 031	6 285	5 620	4 415	2 661

 

Kilde: Statkraft (2006-2008).

 

HISTORIE: Nedenfor finner du en kortfattet oversikt over viktige årstall i Statskrafts historie fra 1895 til 2006 (Kilde: Statkraft):

 

1895: Staten kjøper sin første foss, Paulenfossen, for å levere kraft til Setesdalsbanen. Prisen var 23 245 kroner.

1907: Norefallene kjøpes og innleder en periode  1907-1920 med mange fallkjøp.

1918: Halvferdige Glomfjord kraftverk kjøpes og settes i drift i 1920.
1921: Norges vassdrags- og energiverk (NVE) etableres og får ansvaret for utbygging og drift av Statens kraftverk.

1928: Nore kraftverk settes i drift sammen med kraftledninger til Slagen ved Tønsberg og Smestad ved Oslo.

1947: Tre viktige vedtak innleder Statkrafts rolle i etterkrigstidens kraftutbygging: Norsk Hydro bygger ammoniakkfabrikk i Glomfjord, og det blir vedtatt full utbygging av Glomfjord kraftverk, Aura kraftverk vedtas for alminnelig forsyning i Midt-Norge og Nedre Røssåga kraftverk vedtas for Jernverket og alminnelig forsyning på Helgeland. 

1951: Aluminiumverket på Sunndalsøra vedtas utbygget med kraft fra Aura kraftverk, der full utbygging vedtas.

1955: Innset kraftevrk vedtas for alminnelig forsyning i Troms og nordre Nordland. Det vedtas at staten skal ha monopol på eksport og import av elektrisitet.

1956: Tokke kraftverk vedtas utbygget, og Aluminiumverket i Mosjøen vedtas med kraft fra Røssåga.

1959: Stor politisk satsing på ny kraftintensiv industri, som blant annet resulterer i at tre nye aluminiumverk blir bygget i Norge (Husnes, Karmøy og Lista).

1960: Direktoratet for Statkraftverkene opprettes som en del av NVE.

1963:  Nye standardkontrakter for kraftintensiv industri blir vedtatt, og fører til høyere basispris, 40 års kontraktstid og fremdeles bare delvis indeksregulering.

1970: Konsesjon til Norges største vannkraftprosjekt Sira-Kvina, der Statkraft er stor medeier.

1973: Grytten kraftverk (Mardøla) vedtas og møtes med sivil ulydighet. Verneplan I vedtas. Utbyggingen av Sima kraftverk (Eidfjord Nord) blir vedtatt.

1974:  Ulla-Førre-utbyggingen blir vedtatt.

1976: Skagerrak-kabelen settes i drift, og avtale med danske Elsam signeres.

1978: Alta kraftverk vedtas og fører til mange uroligheter de nærmeste årene.

1984: Jostedal kraftverk vedtas som den siste av den opprinnelige store Breheimenplanen. Den første var Leirdøla kraftverk i 1974. Stryn ble senere vernet som en følge av Jostedalsbreen nasjonalpark.
1986: Statkraftverkene skilles ut som selvstendig forvaltningsbedrift underlagt Olje- og energidepartementet (OED).

1987: Svartisen kraftverk (Stor-Glomfjord), Beiarn, Bjøllåga og Melfjord vedtas. Bare for Svartisen kraftverk igangsettes anleggsarbeider
1991: St.prp. nr. 104: «Statsforetaket får anledning til å reforhandle vilkårene i alle sine kontrakter på forretningsmessig grunnlag». Energiloven trer i kraft. Målet er «... mer rasjonell drift og fleksibel kraftutnyttelse».
1992: Statkraftverkene deles og det blir opprettet to statsforetak. Kraftproduksjonen legges til Statkraft SF, overføringsnettet til Statnett SF. St.prp. nr. 100: «Statkraft skal drives som et kommersielt selskap, men ha ansvar for de Stortingspålagte kontraktene.»

1993: Statkraft Anlegg as og Statkraft Engineering as skilles ut som heleide datterselskaper. Går inn i utbyggingsprosjekter i Nepal og Laos. Kjøper Finmark Energi.

1994: Utvekslingsavtaler med nederlandske SEP og Preussen Elektra basert på nye sjøkabler. Inngår ny avtale med Elsam. Etablerer Naturkraft AS sammen med Statoil og Hydro, med sikte på å etablere produksjon av gasskraft.
1996: Statkraft blir medeier i Sydkraft og Oslo Energi Produksjon og Nord Pool etableres.
1997: Kraftverksbeskatningen revideres og legges om. Statkraft inngår en langsiktig kraftavtale med Norsk Hydro og Norske Skog.
1998: Statkraft åpner handelskontor i Nederland.
1999:  Statkraft blir medeier i BKK og Scanenergi. Handelskontoret i Düsseldorf blir etablert. St.prp. nr. 52: Leieavtalene forlenges og industrikraftkontraktene fases ut.
2000: Statkraft selger anlegg til NCC og kjøper aksjer i Vestfold kraft, Skiensfjorden kommunale kraftselskap og HEAS. Jens Stoltenberg proklamerer at «De store vannkraftprosjektenes tid er over.» Stortinget vedtar 50 prosent utbytte for 2001 og påfølgende år.
2001: Statkraft får tilført ny egenkapital på 6 milliarder kroner. Kraftutvekslingsavtalen med E.ON avvikles. Statkraft overtar en tredel av eierskapet i Baltic Cable. Byggingen av Smøla vindpark begynner. Statkraft kjøper hele TEV og aksjer i Agder Energi.
2002: Eierandelen i Sydkraft øker til 44,6 prosent. St.meld. nr. 22: Regjeringen varsler en omorganisering av Statkraft til aksjeselskap. Konkurransetilsynet pålegger salg av E-CO, HEAS og TEV eller tilsvarende produksjonskapasitet. Statkraft Norfund Power Invest (SNPI) blir opprettet. Småkraft etableres. Statsgarantien for statsforetak blir fjernet.
2003: Statkraft får tilført ny egenkapital på 4 milliarder kroner (styret ba opprinnelig om 12 milliarder kroner). Statkraft Grøner selges til SWECO.
2004: 1. oktober blir Statkrafts virksomhet omorganisert fra statsforetak til aksjeselskap og konsernet Statkraft AS etableres. Åpner Hitra vindpark.

2005: Beslutter å bygge gasskraftverk i Tyskland. Anlegget i Herdecke bygges i samarbeid med det tyske energiselskapet Mark-E., og Knapsack utenfor Köln. Overtar 24 vannkraftverk i Sverige og Finland fra E.ON Sverige.

2006: Åpner Kjøllefjord vindpark i Finnmark.

2007: Vedtar å bygge verdens første saltkraftverk i Hurum, Buskerud, og åpner de to gasskraftverkene i Tyskland (Herdecke og Knapsack) og Naturkrafts anlegg på Kårstø.

 

(Kilde: Statkraft, 2006-2007). Se også www.statkraft.no